Beste sykehus.

Permisjon: opp i stallen og kose med "delehesten" min og volvokatten <3 

Hei, jeg havnet på sykehuset pga et fall fra hesten min og fikk ett stygt skrubbsår. Det grodde fint, men så kom det gule stafylokokker inn i såret mitt og begynte og spise på beinet mitt. (Skinneleggen) Jeg gikk med det lenge pga vi trodde det var slatters. Til slutt dro vi til legevakten. Der tok jeg røntgen. Så sa de at de måtte operere ut bakteriene og rense. Etter operasjonen var det veldig vondt, men de er veldig flinke til og gi smertestillende. Det gikk noen dager og jeg har fått rom på sykehuset. Jeg stortrives her. Kjempehyggelige sykepleiere som steller med beinet mitt og er kjempehyggelige og snakke med. Det er skole her og. Kom ikke opp til skolen med det første. Pga var veldig slapp og litt syk. En av dagene skulle jeg på skolen. Jeg trodde det skulle være kjedelig ... Det var det absolutt ikke :) Det som gledet meg var at det var skilpadder der. Melina og Tom, kjempesøte skilpadder. Vi lagde masse ting på skolen. Hekling med tråd. Laging av bokmerke osv... Lærerne er veldig hyggelige her og :) :) Har vært her i ca 2-3 uker nå. Og jeg stortrives veldig. Kjempehyggelig kokk er det og. Jeg er veldig glad i laks... Hvem vet ikke det :p Kokken bestiller alltid laks til meg! Det betyr veldig mye for meg. Det er nesten som jeg har lyst til og være her på sykehuset lenge! Kan ikke beskrive hvor fint det er å være her. HELT UTROLIG! sykepleierne lytter til deg, forstår deg, trøster deg hvis du er lei deg. Jeg vil bare si til sykepleierne og kokken og lærerne at jeg synes dere gjør en kjempegod jobb her på sykehuset.

.

Dette er hesten min <3 Missy 

Flinke kirurger. storfornøyd hestejente.

- Viktoria

Karbondagboka

Bilde fra nydalenbokstue.no

Handlingen tar sted i Storbritannia i 2015, da regjeringen blir nødt til å innføre karbonrasjonering. I 2010 var det et stort uvær grunnet drivhuseffekten som rammet hele Europa. Ekstremværet slo hardest ned på Storbritannia, og derfor ble det til at de skulle være de første som innførte karbonrasjonering. Innbyggerne har en kvote på hvor mye karbon de kan bruke, og når de går over denne kvoten, får det konsekvenser.

Denne boka er en ung jentes skildring av det første året med karbonrasjonering.

Jeg vil si at boken passer best for barn/ungdom fra elleve til fjorten år. Den er lettlest, humoristisk, og det er lett å kjenne seg igjen i hovedpersonen. Boken får deg til å tenke over hvor lite vi faktisk tar hensyn til miljøet, og den ga meg litt lyst til å be min mor om å selge bilen umiddelbart. Boken hadde kanskje vært passende for høylesing i spisefri på barneskolen, da mange interessante diskusjoner kan komme ut av temaet. Alt i alt ga boken meg et godt førsteinntrykk.

Jente, 13 år